Hva skjer egentlig i “uniten”?

Det amerikanske senatets justiskomité har vært i vinden de siste ukene, på grunn av nominasjonen av Brett Kavanaugh til høyesterett.

white house
Photo by Aaron Kittredge on Pexels.com

Jeg har selv latt meg fascinere av høringene, og har nok brukt litt for mange timer på å se på dette spetakkelet. Årsaken til fascinasjonen er er nok sammensatt, men jeg tror man må se det i helhet med alt som skjer i amerikansk politikk for tiden.

Trump er ikke akkurat en samlende president. Det prøver han nok ikke på heller. Men han har dratt hele det amerikanske samfunnet med seg, og den splittelsen vi i dag ser i senatets justiskomité er et godt symbol på akkurat det.

Så hva er egentlig problemet? Jo, Trump har nominert en svært konservativ herremann som heter Brett Kavanaugh til ny høyesterettsdommer. At dette skaper diskusjoner i senatets justiskomité er egentlig ingen bombe. Men det dramaet som har spilt seg ut under høringene er definitivt sjelden vare.

Demokrater mot republikanere. I alt. Også her. Republikanerne vil gjerne ha Kavanaugh inn som ny høyesterettsdommer, og det så fort som mulig. Men demokratene mener dette vil være en tragedie for USA. Flere demokrater hevder at Kavanughs holdninger om kvinners rettigheter og abort (blant annet) – er alt for konservative.

Kavanaugh på sin side har kjempet mot disse anklagene, og har blant annet levert en rekke dokumenter der kvinner har signert på at de støtter han. Kvinner som han kjenner fra skoletida, jobb eller fritid. Side etter side med betryggelser på at denne Brett er en flott fyr og at kvinner som kjenner han, liker han.

Så smalt det. Plutselig stod det frem en kvinne som hevdet at hun var utsatt for seksuell trakassering av Kavanugh. Da han var 17 år. Sammen med en kompis skal han ha forulempet Christine Blasey Ford på en fest.

Blasey Ford ble innkalt til høringen, og kunne gråtkvalt fortelle om denne situasjonen foran hele justiskomitéen. Demokratene støttet Blasey Ford, og stilte snille spørsmål. Republikanerne var mer skeptisk, og stilte spørsmål som var mer kritiske til hennes forklaring.

Så kom Brett Kavanaugh inn for å holde sin appell. Det var sterke saker. Han vekslet mellom emosjonelle historier om sin oppvekst og sitt liv, og ble straks mer aggressiv da han kom inn på beskyldningene fra Blasey Ford. Han gikk til og med så langt at han kalte det hele for en konspirasjon der venstreradikale krefter og det demokratiske parti hadde bestemt seg for å utføre et karakterdrap mot han.

Etter at disse to hadde forklart seg mente fortsatt alle det samme som før de hadde hørt deres forklaringer. Republikanerne støttet Kavanaugh, og demokratene støttet Blasey Ford.

I skrivende stund skal senatet stemme over nominasjonen, og etter alle solemerker vil Brett Kavanaugh bli ny høyesterettsdommer i kveld. Det betyr at splittelsen i USA vedvarer, og om mulig øker. Jeg tror personlig ikke at Trump er presidenten som vil opptre samlende i en slik situasjon. Han vil nok bare kaste mer bensin på bålet.

Så hva sitter jeg igjen med etter alle disse timene med høringer? Jo, det skal jeg si dere; jeg sitter igjen med mye sympati for alle enkeltmenneskene som har blitt dratt inn i denne splittelsen. Jeg har sympati for Brett Kavanugh og hans familie. Jeg unnskylder ikke at han eventuelt kan ha gjort noe galt som 17-åring, men jeg kan heller ikke utelukke at det hele ikke har skjedd.

Jeg har også sympati for Blasey Ford, som åpenbart ikke har det bra. Hun har fått mange sterke reaksjoner etter at hun valgte å stå frem med sin historie. Det har nok ikke vært enkelt.

Problemet jeg ser er at det har gått politikk i absolutt alt. Folks personlighet, motiver og liv blir stemplet automatisk ut i fra hvilken politisk side man tror vedkommende hører til. For alt vi vet kan Blasey Ford ha stemt republikansk i flere valg, og Brett Kavanaugh kan ha stemt demokratisk. Det vet vi ingenting om, vi bare antar, og så stempler vi hele personligheten deres ut i fra hvilket ideologisk ståsted vi tror de har.

Denne måten å tenke på er farlig. Det betyr at man ikke lytter med hele øret til “motparten”. Man tar det som en selvfølge at alt de sier bare er tull. Da forhåndsdømmer man, eller så frikjenner man vedkommende basert på feil motiver.

Personlig må jeg si at Kavanaugh virket troverdig da han sa at han aldri hadde gjort noe slikt som han var beskyldt for. Og Blasey Ford har ingenting å vinne på å stå frem som varsler i denne saken. Det skaper bare problemer for henne.

Med andre ord er jeg forvirret. Og jeg må si at jeg fortsatt vet for lite om Kavanaugh som dommer da han stort sett bare ble utsatt for spørsmål av en politisk karakter.

Jeg tar nok ikke for hardt i om jeg sier at de har litt problemer der borte i “Uniten”. Jeg håper det ordner seg snart, for en slik splittelse kan ikke landet leve med over lang tid. Så blir spørsmålet videre om de har politikere som kan opptre samlende etter alt det som har skjedd. Det må i så fall være en politiker i samme klasse som selveste Abraham Lincoln. Mon tro om den personen finnes der ute et sted?

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s