Bøssebærerne som aldri kom.

I tiden etter tv-aksjonen kommer det alltid en serie artikler og ytringer om alle de som ikke fikk besøk av tv-aksjonens bøssebærere. Troms er intet unntak. Ikke kom de til deler av Storfjord, Finnfjordbotn, Harstad og Tromsø.

“Jeg har ikke sett snurten av en eneste bøssebærer”, er en av mange ytringer på facebook. “Ikke her heller!”, kommenteres det i samme kommentarfelt.

Opp igjennom årene har jeg latt meg fascinere av disse artiklene. Enkeltmennesker, eller grupper fra forskjellige områder stiller seg opp foran kamera i lokale media for å uttrykke sin misnøye med manglende besøk av tv-aksjonen.

Tastaturene får også kjørt seg da misnøyen over at tv-aksjonen ikke var å se i bygda skal uttrykkes. Sosiale medier koker over i avmakt og avsky over at ikke akkurat de, på akkurat den plassen, fikk besøk av en eneste bøssebærer. Ikke én!

Men hvem er egentlig “de” som ikke kommer? Er det NRK? Eller er det som i år Kirkens Bymisjon? Hva er det egentlig som gjør at “de” ikke så verdien av å besøke absolutt alle i dette langstrakte landet?

Problemet med å skyte på organisasjonene, eller de lokale aksjonskomiteéne, er at man skyter i fullstendig feil retning. For det er ikke “de” som er skyld i at “du” ikke fikk besøk. Så hvem er egentlig disse menneskene som ikke kom på døra di i år?

Bøssebærerne er “vi”. Det vil si at uten et frivillig engasjement hadde det ikke vært mulig å arrangere dør til dør innsamling under tv-aksjonen. Hver kommune har sin oppnevnte aksjonskomité, men det er ikke meningen at aksjonskomiteén selv skal dekke alle rodene. De skal organisere innsamlingen lokalt.

Tv-aksjonen er avhengig av at frivillige melder seg til dyst som bøssebærere. Uten engasjement lokalt uteblir også bøssebæreren på din dør. Vi må slutte å snakke om at “de” ikke kom, når det i realiteten er “vi” som ikke kom på døra.

Jeg har selv gått som bøssebærer for tv-aksjonen i mange år. Det er høstens fineste søndagstur. Jovisst finnes det noen som ikke setter pris på besøk, men de tilhører et solid mindretall. Ved å sette av en time eller to hver eneste høst – bidrar man til fellesskapet.

Som bøssebærer har jeg blitt invitert inn på vaffler, kakao og skitprat. Jeg har fått klemmer, klapp og hurra. Ved å bidra til felleskapet og en god sak vil du også oppleve å få noe tilbake. Jeg har fått mye mer i retur av å være bøssebærer enn hva jeg har gitt.

Og det er det som er essensen. Det er godt å bidra med det man kan bidra med. Ikke alle kan gå denne turen, men mange kan allikevel gi. Om det er kontanter, vipps eller litt skryt til den som er ute og går – spiller ingen rolle. Alt betyr noe!

Så i stedet for å klage på de som ikke kom, så håper jeg flere velger å melde seg som frivillig til neste år. Om du er en av de som er misfornøyd med at ingen kom på din dør, kan ikke du selv bare gå akkurat den roden til neste år? Da blir du ikke en av “de”, men en del av felleskapet. Og så kan du si at du fikk besøk av deg selv.

God tur!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s