Velstand eller apati i Senja 2020?

Nå er det, slik mange har fått med seg, sånn at jeg ikke stiller til valg i Senja Kommune. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke bryr meg om framtiden til Senja 2020, tvert om!

35143758_10155355292532187_61391158722428928_n

Jeg vil, når året 2019 er over, ikke ha et eneste politisk verv. Det er det personlige årsaker til, som jeg ikke skal kjede dere med.

Likevel er det flere ting jeg skulle ønske var annerledes i opptakten til en ny og spennende kommune. Diskusjon og forskjellige synspunkter er for eksempel noe jeg ønsker meg. Det eneste jeg har registrert er Herman Uteng som markerte en dissens i et av delprosjektene, nærdemokrati.

Folkebladet har låst seg til en utelukkende positiv holdning til absolutt alt som skjer i byggingen av den nye kommunen. Om det er heisaturer til prosjektledelsen, eller om det er reelle politiske valg som tas i delprosjektene eller fellesnemda; resultatet er det samme. Alt er bare velstand.

Hvorfor kommer det ingen kritiske spørsmål til partiene? Som leder i Senja Arbeiderparti har jeg ikke en eneste gang opplevd å få et krevende spørsmål fra våre lokaljournalister når det kommer til kommunesammenslåingen. Spørsmålene er heller ledende i en positiv retning, som om det er positiviteten vi skal dyrke – for positivitetens skyld.

Jeg har vært tilskuer til flere møter i fellesnemda i Senja Kommune. Konklusjonen er at politikerne i alle parti som er representert der, må ta et mye større ansvar for å ta de store prinsipielle diskusjonene. Til nå har det vært for tamt. Er det virkelig sånn at absolutt alle politikerne i fellesnemda er enige i absolutt alt?

En rutinert lokalpolitiker sa en gang til meg at han anbefalte meg å holde kjeft om jeg ikke hadde noe positivt å si. Det er jeg grunnleggende uenig i. Som folkevalgt mener jeg du også har en plikt å ta opp de vanskelige sakene – uansett om de er positive eller negative. Man skal selvsagt ikke dyrke negativiteten – men man må av og til ta stilling til saker som ikke nødvendigvis «roper hurra». Noe annet er feighet, slik jeg ser det.

Personlig ser jeg lyst på framtiden til den nye kommunen, men jeg ser samtidig litt mørkt på prosessene vi nå er inne i. Jeg håper det er deilige og kraftige diskusjoner innad i prosjektorganisasjonen. Det er egentlig bare et sunnhetstegn. Vi må diskutere de vanskelige sakene nå, vi må tørre å være uenige nå – for å slippe tidenes verste nachspiel etter 1. januar 2020.

Så min oppfordring er klar. Til alle i prosjektledelsen, i delprosjektene, i fellesnemda og i Folkebladet; vær den som tørr å ta opp vanskelige saker. Ta gjerne dissens. Marker gjerne uenighet. Vi skal ikke være enig om alt, det er tross alt det som kjennetegner et demokrati.

Slik situasjonen er akkurat nå er jeg usikker på om alt bare er velstand, eller om vi lider av kollektiv apati.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s