Gi barna kniv og hammer!

Som far har jeg innsett i større og større grad at jeg selv, og min generasjon foreldre, gjør barna våre en bjørnetjeneste med å beskytte dem mot alt vi oppfatter som fare. Problemet er at det vi selv gjorde som barn, og de redskapene vi selv brukte, i dag oppfattes som for farlige til at vi ønsker at våre barn skal komme i nærheten av slikt.

Jeg fikk min egen kniv da jeg var 6 år gammel. Før det hadde faren min allerede latt meg holde og bruke en kniv under oppsyn. Jeg lærte tidlig hvordan jeg skulle bruke kniv – og hvordan jeg ikke skulle bruke den. Jeg fikk prøve en ordentlig hammer, ikke en av plast, men et tungt beist av en hammer. Jeg lærte å klatre i stiger, trær og bratte skråninger.

Poenget er at faren min lærte meg hvordan jeg skulle gjøre disse tingene. Og sånn var hans foreldregenerasjon. De lærte barna sine helt elementære ting. Jeg husker at jeg tidlig lærte meg med gressklipperen (9-10 år) og at det ble min faste oppgave hjemme. Jeg ble også tvunget til å være med min far på arbeid fra jeg var 12 år gammel, og at jeg måtte lære meg å isolere rør, samt montere både toaletter og varmtvannsberedere.

Nå er det dessverre slik at jeg er noe upraktisk anlagt, men det jeg lærte som barn anser jeg som ekstremt viktig. Dessverre må jeg innrømme at jeg selv ikke er like flink til å lære mine egne barn det samme. Det har på en måte utviklet seg en holdning om at barn ikke skal «jobbe» eller utsettes for «fare» i dagens samfunn, og den holdningen har nok ubevisst også truffet meg.

Det viser seg at svært mange barn i dag ikke vet hvordan de skal bruke en kniv, eller en hammer – fordi de aldri har prøvd det eller lært seg det. Det er utrolig synd. Det viser seg også at mange ungdommer i dag ikke en gang kan steke kjøttdeig selv – fordi de aldri har prøvd det eller lært seg det.

Vi skjermer barna våre så mye at de ikke behersker de mest elementære tingene før voksenlivet tar dem. Det er vår skyld, vi som er foreldre i dag. Vi må i mye større grad tørre å lære barna våre om grunnleggende håndverk og andre ting man av en eller annen grunn anser som for farlig til at barn burde oppleve det.

La barna prøve å sleike på et 9 volts batteri, la de prøve å bygge sin egen trehytte, la de prøve å lage et bål selv og la de lage sine egne grillspyd. Så lenge vi voksne er flinke å lære barna våre hvordan de skal gjøre dette, så er egentlig faren minimal.

I vinter lærte jeg min egen datter på 8 år (nå 9) hvordan man starter snøfreseren. Den er fortsatt for stor til at hun kan håndtere den, men under oppsyn har jeg latt henne prøve den. Det viste seg imidlertid at ingen hadde vist henne hvordan man starter en snøfreser eller en gressklipper en gang. Dette var ting jeg selv lærte av min far da jeg gikk i 1. klasse på barneskolen.

Barna synes slikt er spennende – og vi som foreldre burde inkludere barna våre mye mer i slike dagligdagse ting. Kona mi er utrolig flink til å inkludere barna i alt hun gjør, nå senest da vi ryddet i hagen og gjorde oss klar for en vekslende nordnorsk sommer. Det er hun som har lært barna å vaske gulv og lister, det er hun som har lært dem å rake hagen og klippe rosebusker. Og barna synes det er utrolig gøy å lære nye ting – spesielt når du må bruke spennende redskaper!

Skolene våre burde også i mye større grad blitt mindre teoretisk og mye mer praktisk. Jeg tror fag som sløyd og heimkunnskap var svært viktig for å forme meg selv, og for å gjøre meg klar til voksenlivet. En mer praktisk skole ville nok også fått enkelte elever som i dag ikke passer helt inn i den teoretiske skolen – til å skinne! Det er noe jeg oppriktig tror på.

La barna slå tommelen sin når de bruker hammeren. Det er i alle fall sånn jeg lærte hvordan jeg skulle slå. En blå tommel er ikke farlig. Vi som er foreldre i dag må ta oss kraftig i nakken – og i større grad ta på oss opplærer-rollen for våre egne barn. Vi må slutte å lete etter farer, og heller ha fokus på å lære barn å håndtere situasjoner som i ulik grad involverer risiko.

Den eneste måten å være sikker på å unngå å sage av seg en tommel – er å aldri bruke en sag. Men det er ikke en god løsning. Den eneste måten å forhindre at barn faller i vannet – er å lage store nok barrierer mellom land og vann slik at barna er fysisk forhindret i å falle i vannet. Det er heller ingen god løsning.

Jeg skal skjerpe meg – og involvere barna mine mye mer i praktiske ting. Og til dere som er enige med meg, men kanskje mangler idéer på hva dere kan gjøre, så anbefaler jeg Gever Tullys bok «50 farlige ting du bør la barna dine gjøre». Jeg kan garantere dere at både voksne og barn kommer til å like den boka!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s